I mere enn 40 år ha
Royal Copenhagen opp mot jul invitert kjente danskere og utlendinger til å dekke julebord i porselenshuset på Amagertorv i København. Hvert år går det et par hundre tusen mennesker inn for å bli inspirert av de stemningsfulle bord.
Jane Nørgaard er blomsterkunstner og dekket sitt bord i 1994.
Bordet er en moderne fortolkning av empirestilen. Borden er preget av den ro som kjennetegner klassisismen. Først og fremst har hun brukt et meget lite utsnitt av fargeskalaen. Hvitt, råhvitt, gull lingrått, svart og laurbærgrønt supplert med litt varme farger i tørkede frukter.
Hun har dekket med to duker - en til gulvet i råhvit lin og over denne, en kortere i ubleiket , gråbeige lin.
Hver kuvert er omkranset av en dypgrønn guirlander, laget av tørkete og lakkerte laurbærblader strødd med glitter.
Bordet høytidelighet er understreket af bruken med possement. På hvert hjørne er det gullsnorer, hvor det henger buketter laget av lakkerte laurbærblader. Gullsnorene går igjen som serviettbånd og på ryggen av menyene med gull-logo, som ligger ved hver kuvert.
Gullet gjentas i de store empirekandelabre, som skaper kontrast med sin svarte farge.
Fire høye oppsatser gir farge til bordet. Nederst er en vase fylt med oasis og kledd med lakkerte laurbærblad. Nøtter, reinmose, kandiserte frukter og mange slags fruktstander. Øverst troner en cederkongle. Som kontrast til høytideligheten, står det midt på bordet en julegris kledd med sølvmose. Rundt den ligger kuler, tørket frukt, tørkede epler med glitter og appelsiner, som er tett besatt med krydderier - noen med nelliker, andre med anis.
Elise Gug dekket sitt julebord i 2001, da Royal Copenhagen innviterte åtte motedesignere til å gi sitt bud på, hvordan et julebord skal se ut.
Det er en elegant og allikevel avslappet, varm stemning over bordet og stuen hvor de gråbeige silkegardiner faller ned forann vinduene, som er dekorert med guirlander av vedbend (eføy).
Som service bruker hun det fornemme Flora Danica og glassene er antikke. Som base har hun bruk en antikk fransk linduk.
For å skape julestemning har Elise Gug dekorert med sydfranske pinjekongler. De ligger spredd rundt på bordet, men er også satt enkeltvis på hver tallerken. Hun har sydd bordkort i transperant chiffon og festet det til konglen. Ved hver tallerken er det som i gamle dager satt en konfektskål - fylt med uimotståelige fylte sjokolader.
En stor rustikk, haveoppsats med patina, har hun satt en klassiske "kost" av tujagrener, hvor fargene er tonet ned med snø. Sisilerte sølvlamper til levende lys dekket av små kremfargede skjermer sprer et stemningsfylt skjær over bordet.
Den eneste farge og det eneste moderne, som er på bordet, er de manganfargede vannglass.
Den store rustne hageoppsatsen mellom vinduene, er fylt med nakne grener og pyntet med en lysguirlander som bringer varme og hygge inn i den eksklusive helhet.
Christian Tortu, som er en av Frankrikes mest kjente blomsterkunstnere, dekket sitt julebord i 1994. Han dekket et overdådig bord til en fransk julemorgen på landet - i en stemning som hos hans farmor - med hjemmebakte brød og deilige kaker.
Prismekronen over bordet er dekorert med preserverte kronblader fra hvite roser. Han har valgt å blande forskjellige blåmalte servicer. Porselenets koboltblå farge er framhevet av overdådig bukett i blått supplert med mindre buketter og arrangementer av blomster i nyanser, som går over i blålilla og blågrønt. Hver blomst er samlet for seg selv i grupper, så deres individuelle karakter framheves. De stive perlehyacinter spiller opp til virvaret av riddersporer.
Han har søkt, en delikatvinterlig stemning ved å sette alt det blå sammen med lyst sjokoladebrunt.
Christian Tortu etablerte sin butikk i 1987 i Paris på Carrefour de l'Odeon. I dag har han butikker i New York, Hongkong, Taipei og Seoul samt en butikk mere i Paris på rue de Quatre Vent.
Julebordet i Skandinavisk Design er dekket til julegløgg og epleskiver (munker). Duken er av rødt, groft linlerret og midt nedover på bordet ligger en grønn løper også av lin. Oppå den er det limt flettede hjerter som er klippet av filt. Midt på bordet står en stor halmbukk og et julenek, som er en svensk tradisjon.
Hennes Majestet
Dronning Margrethe dekket alle julebordene på Royal Copenhagens utstilling i 2003. Det året var det 40. gang julebordene ble dekket i forretningen på Amagertorv. Jubileet ble feiret ved å innby Dronningen som eneste utstiller.
De julebord som Dronningen viste på utstillingen, dekket hun personlig. Ett av bordene på utstillingen, viste bordene som de ser ut hvert år ved nyttårstaflet på
Amalienborg.
Nyttårstaflet er den offisielle start på det nye år og holdes hvert år den 1. januar i
Chr.VII's Palæ på Amalienborg.
Det er en tradisjon som går helt tilbake til 1700-tallet. Monarken sier godt nyttår til ministere, landets øverste embedsmenn, hoffets ledelse og sin familie ved å by til nyttårstaffel.
Bordet her er et lite utsnitt av det orginale bord, men dekket med ting fra Amalienborg, gamle sjeldenheter som har tilhørt Kongehuset i generasjoner.
Man kan ikke unngå å legge merke til de overdådige mengder av gull midt på bordet. De store kandelabre og et kjempestort speilplatå - begge deler i gullforgylt bronze, framstilt i Frankrike i begynnelsen av 1800-tallet.
De store oppsatser med blomster ligner også gullbronze, men de er av porselen og forgylt i matt og blank, alt avhengig av om gullet ligger på glasur eller matt biscuit.
De enkelte kuverter har mange glass og flere sett bestikk til hver. Servicet er kongehusets Flora Danica fra år 1800. Under hver tallerken er en dekketallerken i sølv med inngravert riksvåpen.
Dette julebordet er dekket i 1996, hvor Royal Copenhagen viste åtte bord over temaet Bryggerens Jul. Anledningen var DR1 premiere på den store tv-serien
Bryggeren og at brygger
J.C. Jacobsens livsverk,
Carlsberg, fylte 150 år året etter.
Empire stilen fra de første årtier av 1800-tallet har inspirert til bordet med den store tempelruin. 1800-tallet var århundret hvor demokratiene ble født og borgerskapet kom til makten.
I empiren dyrket man enkle dyder som avholdenhet, måtehold, selvoppofrelse og patriotisme. Ting skulle formes så "rent" og opprinnelig som mulig. Inspirasjonen til denne nye stil lå i Grekenland og Italia.
Bordet er gitt susen av Forum Romanum, hvis ruiner den gang symboliserte livets storhet - de var menneskehetens mesterstykker.
For å understreke empirestilens inspirasjon fra antikken, er serviettene ruller stramt opp og omviklet med bånd som romerske fasces. Oppå er det lagt en liten laurbærkrans.
Anja og Mikael Grønlykke dekket julebord i 2002, da Royal Copenhagen hadde innvitert åtte chokolatiers til å vise fristende bord på Amagertorv.
"Only Nature's Ingredients" står det på Grønlykkenes sjokolade fra
Summerbird. Fordi de selv arbeider med det beste fra naturen, valgte de å bruke Flora Danica, som jo er dekorert med ville blomster. De syns det nusselige servicet trengte villskap og motspill, derfor ble det satt sammen med rå og uforarbeidede stoler og bord. Det hele skulle forestille å stå ute i naturen ved et halvnakent vintertre midt i en eng.
Alle de søte godsakene på bordet, er fra Summerbird. I det krokete gamle tre er det hengt opp kulørte glass med telys og røde pigeon-/paradisepler i lange silkebånd.
Benedikte Utzon var blandt de åtte motedesignere som dekket bord i 2001. På bordet møttes det kalde nord med med østens mystikk. Utzon ønsket å bruke mangfoldigheten i forskjellige kulturer og ta hele verden inn. Særlig naturen på Grønland inspirerte henne.
Duken er sydd av 30 grønlandske ringseler. De er dekorert med motiver i glassglimmer inspirert av Kinas vakre mønstre.
Benedikte Utzon liker å kombinere kontraster. Det harde kontra det bløte. Det rå, skarpe ville - Grønlands iskrystaller, isfjell, isbjørner og seler - motsatt østens bløte sarthet; silken og den kunstneriske forfinelse.
Hun har skapt en organisk lyskrone, hvor grenene ikke bare henger ned over bordet, men også kryper henn over bordet og helt ned langs sidene av det. Ledningene er lagt inn i kobberrør, som er malt hvite og dekorert med glassglitter. På rørene henger det små kinesiske julefigurer som er malt hvite og masse knust glass.
Polarstemningen understrekes av et podie med glassfliser, så det virker som bordet flyter på et isflak fra Grønland. Midt i kulden sitter gjestene på varme, innbydende puffer trukket med den bløteste, fine polarrev fra Finland.
Erik Buch dekket sitt julebord i 1994, da Royal Copenhagen hadde innvitert 10 store blomsterkunstnere fra inn- og utland.
Erik Buch fører sine gjester inn i eventyrets verden - de skulle ha følelsen av å spise ute i skogen. Han lot store grantrær vokse opp gjennom det solide bordet som var kledd med zink. Rundt bordet satt han høye tronstoler som var flettet av pilkvister på et skjellett av jern.
Trærne var pyntet med julefigurer fra hans egen kollesjon. Under treet vokste masse fløtefargede tazetter (narsisser), som sto i tykke lag putemose, som forsenket ned i midten av bordet. Her og der var det satt gamle, små leirpotter med stjerner formet i reinlav samt oppsatser av zink med eksotiske frukter.
Chantal Coady åpnet som 23-årig sin sjokoladebutikk på Kings Road i London. Hun dekket sitt bord hos Royal Copenhagen i 2002.
Hun har vært inspirert av den landlige stemning i Provence og iscenesatt hele rummet omkring bordet. Det er preget av en stemning skapt som et miks av noe katolsk og noe julenatt i stallen.
Taket er dekket av fløyelsblått stoff , hvor det er skapt en stjernehimmel med halogenpærer. Veggene er lasert lysende turkis med bilder av engler og gyldne lampetter.
Rundt bordet ligger det halmballer, så man føler stemningen av stall og krybbe.
Det lange bordet er dekket av store, sjokoladebrune kuskinn. Nedover midten ligger bunker med gulbrune sten, grus og sand hvor det vokser grågrønne urter. Tilsammen danner det et minilandskap som i naturen litt oppe i Provences høyder.På det små fjellhøyder står fine julekrybbefigurer.
Gjestene skal sitte på lange rustikke benker. For at de skal holde varmen i den kjørlige julenatt, er det lagt tykke saueskinn til å sitte på. Gulvet er dekket av kuskinn.
a.jpg)
.JPG)
.jpg)
.jpg)
a.jpg)
